7. Boksamtaler

I boksamtaler utforsker en gruppe barn en bok for å undersøke hva boken har satt i spill i det enkelte barn og barn imellom. Boksamtaler kan vi ha med barna både før vi leser, underveis i lesingen og etterpå. Interaktiv lesning dreier seg om at barna får være språklig aktive underveis i lesingen og kommentere og assosiere fritt omkring både ordene og bildene i boka. Noen ganger kan barnas respons kun dreie seg om noen spredte kommentarer og forsøk på å forankre handling og objekter i boka til sine egne erfaringer. I seg selv er dette en viktig aktivitet som har med barnas fortolkning og meningsskaping å gjøre. Selv om samtalen kan føre bort fra den konkrete handlingen i boka, kan barna oppleve samtalen som meningsfull, og ofte vender barna tilbake til forløpet i boka etter at de har fått reflektert over sine egne assossiasjoner og erfaringer. Personalet må bruke skjønn og kanskje i noen tilfeller lede barna tilbake til handlingen i boka.

Andre ganger kan det nettopp være et barns frie assossiasjoner som setter et annet barn på sporet av tematikk fra boka som kan utforskes via samtalen. Det er altså flytende overganger mellom den frie interaktive responsen og den mer utforskende samtalen som går dypere inn i bøkenes tematikk.

I litteraturlisten finnes forslag til faglitteratur der du kan lese mer om forskjellige måter å samtale med barn på. Når det gjelder alle samtaler om kunst og litteratur blir prosessen mer givende om du som pedagog har forberedt deg og lest deg opp på emnet. Da blir det enklere å lede samtaler om en bok du og barna har valgt å lese. Selv om barnas iakttakelser ofte er nok for å få i gang samtaler, kan samtalen noen ganger dø hen. Da er det bra å kunne komme med innspill som kan få samtalen i gang igjen. Det kan være enklere når du selv er forberedt og fokusert, enn hvis samtalen baserer seg på tilfeldigheter.

Hva kan man samtale om?

Samtaler om bøker har til hensikt å øke barnas forståelse av boken og rette oppmerksomheten mot den måten vi oppfatter ord og bilder på. Den interaktive lesingen og boksamtalene bør ta utgangspunkt i barnas funderinger om boken. Samtidig er dette en fin mulighet til å gi barna noen lesestrategier. Ved for eksempel å få barn til å tenke framover i fortellingen og undre seg over hva som kommer til å hende, kan vi hjelpe barn med å etablere en rød tråd i fortellingen. Spørsmål som hva tror du kommer til å hende? Eller hvordan kommer det til å gå for elefanten, kommer den til å finne tilbake hjem, tror du? Slike spørsmål kan hjelpe barnet til å holde fokus på kronologien i fortellingen.

Det kan også være detaljer i ord og bilder som er viktige for forståelsen av boken. Noen ganger må slike forhold oppklares, men alle elementer i kommunikasjonen i en bok lar seg ikke alltid fange opp, og barn kan ha utbytte av boka selv om de ikke oppfatter alle sammenhenger slik en voksen og erfaren leser gjør. Det er viktig at barna ikke får opplevelsen av at pedagogen sitter inne med en rett forståelse og tolkning av boka, men at samtalene barn og voksne imellom leder fram til bredere og dypere forståelse av boken.

Mellom linjene

Å lese mellom linjene betyr å legge merke til alt det som ikke sies eksplisitt. Bildene kan for eksempel gi leseren ledetråder om hvordan fortellingen skal fortolkes, og gi leseren hint om det leseren selv må fylle inn med. Noen ganger er det å lese under tekstens overflate viktig for å få en dypere forståelse, og det er bra å trene på dette allerede i barnehagen.

En av mange bildebokmakere som tilbyr leseren mye stoff å tolke selv er Eva Lindström. En enkel måte å nærme seg det å lese mellom linjene på er å ta utgangspunkt i bildene og snakke om hvordan figurene i boken kjenner seg. Eva Lindström formidler følelser med små midler.

Større utfordringer

Når barna er vant til bøker og har mange samtaleerfaringer, kan bøkene gjerne være litt mer utfordrende og ikke så selvsagte. Samtalene blir mer givende om bøkene har flere tolkningsmuligheter. Sara Lundbergs bøker om Vita og Øyvind har mange innganger til samtaler. Det har også Jeg liker ikke vann, av Eva Lindström, eller Per Gustavssons Løvetanndagen. Det finnes svært mange bøker som passer for boksamtaler.

Hvordan gjør vi det?

Les boken selv først. Studer både skrift og bilder nøye, da er det lettere å fange opp barnas funderinger. Det finnes ikke en eksakt metodikk, men prøv gjerne noen av de spørsmålene som er foreslått her for å sette samtalene i gang. De passer til nesten alle bøker, men alle barn er ikke opptatt av det samme, derfor må vi prøve oss fram.

Noe å tenke på før samtalene

  • Velg enkle bøker til å begynne med
  • Les alltid bøkene selv først
  • Begynn med enkle spørsmål
  • Ikke still oppfølgingsspørsmål til å begynne med
  • Del gjerne opp samtalen, det kan holde med et spørsmål per gang
  • Still åpne spørsmål som ikke kan besvares med ja eller nei
  • Før samtalen tilbake til boken om det flyter ut
  • Hold dine egne tanker og svar tilbake, la barna få tid på seg
  • I en boksamtale finnes ingen rette svar
  • Alles fortolkninger av boken er like sanne

Forslag til spørsmål å starte samtalene med

  • Var det noe i boken du likte godt?
  • Var det noe i boken du ikke likte?
  • Er det et av bildene i boka du ville snakke mer om?
  • Var det noe i boka du synes var rart?
  • Hva slags følelser gir boka deg?
  • Hva slags følelser gir bildene deg?
  • Har du opplevd noe som ligner det som hender i boken?
  • Ville du vært venn med noen i boken?

OBS! Ikke still alle disse spørsmålene i samme samtale!

Alle sanser

Still spørsmål som aktiverer ikke bare synet slik bildene gjør, men også hørselen, luktesansen og den taktile sansen, slik at barna får hjelp til å skape fortellinger i fantasien sin.

Forestill deg at du er der, på det stedet det fortelles om

  • Hvordan lukter det der?
  • Er det varmt eller kaldt?
  • Hvordan kjennes den der genseren?
  • Hvordan høres det ut der på togstasjonene?