8.Temabokhyllene

Polylino vil framheve språket spesielt, og derfor verdsetter vi lesningen og boksamtaler høyt. Det kan dreie seg om spesielle titler, men også det å sette sammen flere bøker som snakker med hverandre for å si det slik. Det kan dreie seg om bøker som handler om samme tema eller emne. I en periode kan vi lese og samtale om et knippe bøker for å sammenlikne dem. Dette kan gi oss mange nye perspektiver i forhold til en problemstilling, en følelse eller en situasjon. Det kan for eksempel belyse ulike typer konflikter, og hvordan de kan løses som i temaet vennskap. Dette kan også gi barn tanker om ulike perspektiv, og at vi ser på verden med ulike blikk og forstår våre omgivelser og de relasjonene vi inngår i på forskjellig måte.

I dette veiledningsavsnittet har vi satt sammen et antall bøker i temaer som pleier å være aktuelle i barnehagen. Vi foreslår sammenlikninger og spørsmål å samtale om, og noen ganger også en form for bearbeiding som vi mener passer fint for en viss bok. Vi håper også at vi inspirerer barnehagen til å arbeide med temaer som kan gjennomsyre hele virksomheten.

Arbeid tematisk

Å arbeide tematisk er en måte å skape helhet og sammenheng i barnehagens innhold. Et kreativt tematisk arbeid fremmer fordypning og kan gi mange perspektiver på et emne. I et tema som kan gå over et semester eller et helt år om vi vil, kan hvert barn og hele gruppen gis mulighet til å utforske idéer og interesser, men også prøve ut ulike uttrykksmåter. Det er mange muligheter gjennom for eksempel å male, tegne, snekre, dramatisere, forske, lage mat, fotografere, skape egne fortellinger. Bare fantasien setter grenser.

En bok kan være utgangspunkt for det tematiske arbeidet. Det kan dreie seg om et spesielt tema som vennskap, eller ha mange ulike innfallsvinkler som vann eller hus. Vær lydhør for hva barna interesserer seg for. Det kan vekkes interesse i hverdagen, i en spesiell bok eller en serie bøker barna har lest. Hvordan kan vi gå videre? Hvordan kobler vi både faglitteratur og skjønnlitteratur? Hvordan lenker vi sammen det vi leser med virkeligheten og med samfunnet rundt oss?

Vi kan også fordype oss i selve litteraturen. Lesingen kan kretse rundt et eget tema i en periode. Karakterer, spesielt de vi møter om og om igjen i mange bøker, og som vi kjenner. Vi kan også velge å dypdykke i en forfatter eller illustratørs univers, og vi kan lese og fortelle på ulike måter.

Gjennom å sette fokus på bøkene i seg selv, kan vi gi barn mange interessante oppdagelser og kunnskaper som ikke bare dreier seg om innholdet i boka. Vi kan for eksempel undersøke hvordan en bok blir til, og hvordan en forfatter og illustratør arbeider. Vi kan invitere forfattere og illustratører og la barna få treffe dem.

Forslag på bøker å begynne med 

Hvis boksamtaler er nytt for deg som pedagog, er det bra å begynne med bøker som ikke er så komplekse i handlingen, og som engasjerer barna. Her har vi samlet ett forslag på bøker til å begynne med.

Per Gustavssons Prinsessen og den forferdelige bjørnen handler om en konflikt som kanskje alle kan kjenne igjen. De fleste av prisessebøkene rommer interessante muligheter for samtale, for eksempel om mot.

For de yngre barna tilbyr Otis krangler av Åsa Mendel Hartvig og Ane Gustavsson, også høy gjenkjennelse av en konfliktsituasjon. Slik er det også med Rally og Lyra og Limpa av Marie Norin og Emma Adbåge, der vennskap trues av sjalusi når en ny jente kommer til barnehagen.

I Temabokhyllen Følelser finnes mange flere forslag til bøker om ulike følelser – det er en bra inngang til samtaler om bøker og noe de fleste kan relatere seg til.

Lille H hilser på, av Ann Forslind, handler også om følelser, men det er en litt anderledes bok enn de tidligere eksemplene. Først og fremst er boken spennende. En jente og katten hennes går inn i huset til en fremmed dame. Det som driver leseren framover i boken er spørsmål som: Hva kommer til å hende? Hvor er damen? Hva har hun gjort med katten? Dette kan bli en annen type samtale som setter fokus på den røde tråden i fortellingen, og få barn til å tenke framover i et forløp. Bildene har interessante detaljer, for eksempel den store svarte gryta som spiller en sentral rolle, hva er det Lille H tror kan ha hendt? Hvor er katten?

I Lisen Adbåges bilder i Koko och Bosse hinner inte! Finnes en ekstra historie som ikke nevnes i verbalteksten. Se i kanten på femte oppslag, der finnes et sykkelhjul. Hvem sitt sykkelhjul er det? Se på sjette oppslag, der har sykkelen passert Koko og Bosse, og det sitter to personer på sykkelen. Hvem er det? Gå så tilbake i boken og se etter. Hvor skal de to? Fantaser og utbroder fortellingen, les mellom linjene. Det er litt på samme måte i Mehmet og lille Luna av Gunna Grähs. I tillegg til hovedfortellingen finnes det en sofa i bakgrunnen på bildene. Hvem eier den? Følg sofaen!

Per Gustavssons Skyggesiden, er en kompleks bok som barna kanskje trenger mange gjennomlesninger for å samtale omkring. Samtalen kan variere og følge helt nye spor for hver lesning. Noen av bildene har avanserte perspektiver for eksempel der føttene mangler. Det er et forhold barna kan undre seg over, men det er viktig å la barn få ha sin egen agenda for kommentarer underveis i lesingen, slik at samtalene ikke kun foregår på den voksnes premisser. Husk på at alle tolkninger er like mye verdt, det finnes ikke rette og gale tolkninger i en boksamtale. Vite streker og Øyvind av Sara Lundberg er også en god bok å samtale om.

For de barna som har bred erfaring med lesing og samtaler om bøker, blir samtalene mest givende om bøkene kan tolkes på mange forskjellige måter. Les mer om Boksamtaler under den fanen i veiledningen.

Empati

I barnehagen skal personalet: «støtte barn i å ta andres perspektiv, se en sak fra flere synsvinkler og reflektere over egne og andres følelser, opplevelser og meninger»,sier Rammeplan for barnehagen (Utdanningsdirektoratet 2017, s.23). Videre heter det at: «Barnehagen skal fremme demokrati og være et inkluderende fellesskap der alle får anledning til å ytre seg, bli hørt og delta. Alle barn skal kunne få oppleve demokratisk deltakelse ved å bidra og medvirke til barnehagens innhold, uavhengig av kommunikasjonsevner og språklige ferdigheter»(s. 8). En viktig egenskap ved å kunne ta andres perspektiv er evnen til empati.

I denne temabokhyllen har vi samlet noen bøker som kan inspirere til samtaler om empati med utgangspunkt i ulike situasjoner og perspektiver. Noen av bøkene kan vekke sterke følelser, eller skildre situasjoner som krever innlevelse og refleksjon

Empati handler om å kunne leve seg inn i andres situasjon, forsøke å forstå hvordan andre tenker, føler og mener som de gjør. Et slikt perspektivskifte skal ikke skje ut fra vårt eget, men ved å forsøke å tenke som den andre personen, med dennes oppfatninger og vurderinger. Empati fordrer at vi gjør dette uten å fordømme eller moralisere, men vi trenger ikke være enige.

Det finnes knapt noe bedre redskap for å leve seg inn i en annens situasjon enn boken. I bøker kan vi treffe mange ulike personer, en del befinner seg i situasjoner vi selv kanskje har vært i, eller kommer til å oppleve. Andre personer opplever hendelser som det er usannsynlig at vi vil oppleve. Uansett kan vi bruke bøkene til å sette oss inn i følelser, tanker og reaksjoner andre lever ut.

Når vi arbeider med empati i barnehagen, er det viktig å huske på at empati også handler om å forstå den som har gjort noe ubehagelig eller dumt. Å bli oppmerksom på den eller de som bærer skylden for konfliktene i boka er nødvendig. Da kan vi resonnere omkring hvorfor personene gjør som de gjør i boka. Det handler ikke om å rettferdiggjøre deres handlinger men, om å forstå hvorfor noe skjer. Derfor er empati et dypere og bredere begrep enn for eksempel vennskap.

Forskning viser at empatien vår minsker når vi ikke bryr oss om den som for eksempel skader seg eller som det går dårlig med. Fordommer kan blokkere vår empati, sammen med meninger og vurderinger som ikke verdsetter andres velferd. Barnehagen skal motvirke fordommer og arbeide aktivt for alles likeverd. I et slikt perspektiv blir det å fremme empati vesentlig. Noen spørsmål som kan fremme barnas refleksjoner og bidra til empati kan være: Hvordan tror du det kjennes for X? Hvorfor tror du X gjorde sånn? Har du opplevd noe liknende?

Samtidig med at vi ønsker å få barn til å reflektere over konflikter og dramtikk i bøker, skal vi være klar over at barn ofte er sensitive for våre spørsmål. Erfaring viser at barn både vil være flinke og svare riktig når vi stiller dem spørsmål. De vil dessuten at vi skal bli glade for svarene deres. Mye tyder på at barn oppfatter at vi har ulike motiv for våre spørsmål, og at vi ofte ikke bare spør fordi vi lurer på svaret. Det er svært viktig at boksamtaler ikke blir en aktivitet hvor barn skal prestere og vise fram gode holdninger for oss voksne. Det ligger en ufravikelig asymmetri mellom barna og barnehagelæreren særlig i situasjoner hvor det avkreves barn svar på forskjellige spørsmål. Denne asymmetrien kan være til hinder for at barn skal føle seg trygge på at de kan fortelle oss om det de tenker og føler at en bok vekker i dem. Noen ganger kan barnehagelærerens respons med fordel være å gjenta det barna sier, heller enn å stille barna direkte spørsmål. Det å stille spørsmål er en maktfull språkhandling, og ved å ta pauser som åpner for barns innspill, og støtte barnets kommunikasjon gjennom mimikk, blikk og oppmerksomhet, kan det maktfulle dempes og barnet tanker og følelser løftes fram. Vi må bruke skjønn når vi vurderer om vi skal stille spørsmål direkte til barna, eller om vi kanskje bare vil kommentere noe i teksten som barna kan følge opp i sin samtaletur. Noen ganger har ikke barna lyst til å snakke om bøkene, fortellingene må få virke i barna. Det kan hende at de selv tar opp tematikken noen dager etter lesehendelsen, eller neste gang det leses.

Familie

Mamma, pappa og barn – det er modellen for en tradisjonell kjernefamilie. Men i virkeligheten ser familier ofte helt annerledes ut. I dag lever mange barn med en enslig biologisk forelder, foreldre som har samme kjønn, eller foreldre som ikke er deres biologiske. Noen av dem kaller seg for regnbuefamilier eller stjernefamilier.

Hvis vi skal ha Familie som tema i barnehagen er det viktig å tenke på at barnas familier er forskjellige. Derfor er det viktig å arbeide ut fra forestillinger som ikke kun forutsetter en tradisjonell familie.  Rammeplanen for barnehagen løfter fram at: «Barnehagen skal fremme respekt for menneskeverdet ved å synliggjøre , verdsette og fremme mangfold og gjensidig respekt»(Utdanningsdirektoratet 2017, s. 9). Derfor er det nødvendig å ikke kun benytte bøker som skildrer barn med lys hud, eller med tradisjonelle familiekonstellasjoner. Uansett tematikken i bøkene, speiler bøkenes bilder de miljøene som bokens karakterer lever i. Velg bevisst slik at det over tid skapes en bred representasjon i bokutvalget. I temaet Familie finnes en del eksempler på bøker som speiler flere alternative familieformer, uten at temaet i boken dreier seg spesielt om familier.

I Ann Forslinds serie for de yngste bokleserne møter vi Beibi, som som nylig har begynt å gå. Det er barnets perspektiv gjennom følelser og nysgjerrighet som er drivkraften. Foreldrene finnes, men holder seg i bakgrunnen. Beibi interesserer seg for alt. Hun er i ferd med å utforske og erobre verden. I Beibi arbeider, har Beibi voknet tidlig og begitt seg ut på jakt etter spennende saker. Det finnes det mye av, for eksempel finner hun en stresskoffert. Det er humor og gjenkjennelse selv for den voksne leseren, i denne boka. Det å våkne om morgenen og oppdage at arbeidsvesken ikke har stått tilstrekkelig høyt opp, kan være en erfaring når babyen akkurat har begynt å bevege seg rundt på egne føtter.

Bøker med dagligdags familie- og barneliv i Polylinos utvalg er for eksempel Måns Gahrton og Amanda Erikssons koselige serie om Bosse og Bella.

Samtlige av de nevnte bøkene skildrer det vi kan kalle en tradisjonell mamma-pappa-barn-familie, der familiemedlemmene har blekrosa hud. Noen bøker som tilbyr andre alternative familiekonstelasjoner og mer mangfoldige karakterer kommer her. I Du skal få grøt og en lillesøster, skildrer Solja Krapu-Kallio og Anna Bengtsson en familie som ser ut til å ha sin opprinnelse fra helt ulike land. Mamma og hennes slekt er nordisk blonde, men på pappas side er de mørkhårede og brunere i huden. Kanskje er de fra Latinamerika eller fra et middelhavsland.

I Matilda Rutas hyllede bok Ninna och søskenspiren veves fakta og fiksjon sammen på en fin måte. Boken forteller rett fram fra barns perspektiv om følelser som kan oppstå når en skal få et søsken og hører om hvordan fosteret utvikles i mammas mage. Det kommer fram at det kan være vanskelig å få barn, og at en del voksne går til doktoren for å få behandling mot barnløshet. Gjennom bildene kan leseren fortolke hvordan dette henger sammen i denne familien. Teksten sier ingenting om det. Søskenet som Ninna får har i alle fall to mammaer, en mørk og en lys. Er det Ninnas pappa som er med også, eller en venn til familien? En donor? Vi vet ikke sikkert. Det blir heller ikke det mest interessante i fortellingen, det er det nye familiemedlemmet som alt kretser rundt. Siden boken er åpen for fortolkninger, kan det være lett å samtale rundt hvordan familier kan se ut og hvordan barn kan bli til. Det er imidlertid viktig å huske på at barn ikke alltid ønsker å snakke om dette temaet, og selv om åpenhet er viktig å tilstrebe, kan noen barn og foreldre føle at disse spørsmålene er av privat karakter. Det er vesentlig å anerkjenne åpenhet og mangfold, men også respekt for barn som ikke ønsker å samtale om personlige temaer i en gruppe med flere barn.

I Hamsteren er borte! av Andreas Palmaer og Ingela P Arrhenius er Elliots foreldre separert, men det løftes ikke fram i boken, men finnes der som en naturlig del av Elliots liv. Likevel er det en av årsakene til det dramaet som utspilles i boken. Når Elliot er hos pappaen sin, forsvinner hamsteren hans, Stoffe.  Dette er en morsom historie som speiler en vanlig situasjon uten å problematisere den. Det er viktig å kunne vise fram.

Når temaet er familien, skal vi ikke glemme besteforeldregenerasjonen. Den spiller en viktig rolle i boka Lille H og farmor grå av Ann Forslind, og i boka til Stina Wirséns Hvem sin mormor?

Lisen Adbåges bok Koko och Bosse hinner inte!  framstiller maktkamp og maktfordeling mellom liten og stor. Det handler om konflikter og selvsagt også om kjærlighet. Koko lever i nuet mens, Bosse er mest opptatt av det endelige målet for turen de er på, nemlig stranden. Dette er en høytlesningsbøker som passer for førskolebarn om familieteamet, men det går selvsagt an å leses selv om ikke familien er tema også. Det er viktig å vise bildene i bildebøkene parallelt med at barna lytter til ordene i fortellingen. Å ikke vise bilder har ikke samme funksjon. Det kan faktisk bli helt uforståelig for barna, siden mye av fortellingen nettopp ligger i bildene.

Jeg

«Personalet i barnehagen skal tilrettelegge for meningsfulle opplevelser og støtte barnas identitetsutvikling og positive selvforståelse», heter det i Rammeplan for barnehagen (Utdanningsdirektoratet 2017, s. 21). Dette inngår i barnehagens formål og er del av arbeidet med å fremme danning. Med barns identitetsutvikling, tenker vi på hvordan barnet ser på seg selv og utvikler et eget selvbilde. Identitet handler om de ulike kvalitetene som definerer oss og gjør oss unike som mennesker. Det kan dreie seg om hvordan barn selv definerer seg, men også hvordan vi defineres av andre. I temaet Jeg, setter vi fokus på identitet. Vår identitet formes gjennom hele livet, og kan dessuten være kontekstavhengig og dynamisk. Både barn og voksne kan være på en måte i familien sammen med sine kjente og kjære, og på en annen måte i barnehagen. Bøker kan stimulere til samtaler om hvem vi er, eller ønsker å være. Hvordan vi ser på oss selv og hva som former våre oppfatninger.

Identitet og selvbilde er et emne som kan føles privat for mange barn å berøre gjennom samtaler. Derfor er det viktig å være lydhør for barnas initiativ og respons på bøkene. Det er ikke alltid en bok som har til hensikt å behandle et tema, er den som vekker assossiasjonene hos barna. Det kan være mange slags bøker som tar opp identitet uten å påstå at dette er det egentlige temaet for boken. Å styrke barnas selvbilde og selvtillit er en sentral del av arbeidet i barnehagen. Det å delta i lesehendelser, få mulighet til å uttrykke sine tanker og følelser sammen med andre om en bok, kan virke positivt inn og gi barn en følelse av å mestre. Det kan styrke selvfølelsen og identiteten til barna å oppleve å være en aktiv deltaker i samtaler sammen med andre barn.

Hvem vil du være?

Hvem er vi og hvem får vi lov til å være. Må man følge strømmen og gjøre det som forventes, eller kan vi gå vår egen vei og følge våre egne drømmer og ønsker? I denne sammenhengen kommer selvtillit og styrke inn i bildet igjen.

I mange av Eva Lindströms bøker finns det flere selvstendige karakterer som står for den de er. I bokaJeg liker ikke vann, gjør jeg-personen sine egne ting, som å lese tegneserier når de andre studerer rumpetroll. Jeg i boka ligger på en luftmadrass istedenfor å bade. Han deltar, men på egne vilkår. For den som ikke alltid liker det samme som andre, er det deilig å møte likesinnede i litteraturen. Ekstra deilig kan det være når det dreier seg om aktiviteter barn forventes å like, som å bade eller gå i bursdag.

Personalet i barnehagen kan ofte møte slike situasjoner med et ønske om få disse barna til å ville delta. Noen ganger kan det selvsagt være helt riktig, men for samtalene om bøkene kan det være inspirerende å få snakke om å ikke delta. Det å snakke sammen om at en har andre interesser enn de fleste andre barn, kan også være godt og viktig.

Fotball, eller noe helt annet?

”Sindre er ingen fotballspiller.” Det er Sindres bilde av seg selv, direkte avlevert i første setning i boka Månetårnet.De to guttene som er hovedpersoner i Månetårnet og i Småkrypskamp, forlater fotballbanen til fordel for noe annet de heller vil gjøre. Den ene vil hjelpe insekter og småkryp bort fra banen, og den andre drømmer om å reise til månen. Eller kanskje vil han fantasere og løse problemer og bygge forskjellige ting? Dette er altså enda en bok om å velge litt annerledes enn de fleste andre gutter ville gjort, i alle fall det vi tror de fleste gutter ville gjort.

Når temaet er identitet, er kjønnsperspektiver og normbevissthet bra å ha med seg. I temabokhyllen Normer og verdier, finnes forslag til bøker som kan anspore til samtaler om nettopp kjønnsidentitet og verdispørsmål. Et eksempel på dette er Per Gustavssons serie om prinsessen og prinsen, som er omtalt tidligere. Det er viktig å snakke om at vi liker å gjøre forskjellige ting, og kanskje er det vi liker å gjøre ikke nær knyttet til om vi er gutter eller jenter. Det er altså ikke noe galt i å spille fotball, men det er ikke noe galt i å ikke ville spille fotball heller. Mange jenter spiller også fotball, og en bok om det  er for eksempele Mehmet og Lille Luna. Luna er god på å trikse med ball, og i Strandbyen av Karin Cyrén dukker det opp et helt fotballlag med damer opp i leken.

Følelser

Sinne, sorg, redsel, lengsel, harmoni og glede er følelser som oppstår i oss nær sagt hele tiden. I løpet av en dag med mange inntrykk veksler følelsene fort, særlig for barn. Det er godt for barn å kunne sette ord på hva de føler, og etterhvert forstå at det å kjenne alle disse følelsene er tillatt. Å kunne tolke og forstå andres følelser er en vesentlig ressurs for barn som skal utvikle kommunikative ferdigheter og inngå i menneskelige interaksjoner. Derfor er det også viktig å samtale om følelser. Bøker er et lett tilgjengelig og innbydende redskap i den sammenhengen. Som tidligere nevnt, kan distansen mellom boka og de erfarte følelsene være nettopp det som gjør det mulig å snakke om de sterke emosjonene barn selv kan kjenne. I bøkene finnes mange ulike karakterer, personer, hendelser og situasjoner å samtale omkring. Det er enklere å snakke om hvordan karakterene i en bok viser hvordan de kjenner seg, enn å snakke om sine egne indre følelser. Barn er ofte gode til å oppfatte detaljer i bildene og de er kanskje de første til å se figurenes kroppsspråk og minespill. Dessuten er bøkene laget for å sette følelser i spill hos leserne, slik at bøkene kan vekke følelser og få oss til å huske andre situasjoner og hendelser som har satt følelser i sving hos oss. Når vi vil få i gang samtaler om følelser kan det være lurt å ta utgangspunkt i bildene i bøkene, og vi kan spørre barna hvordan personene i boka ser ut til å ha det. Videre kan vi spørre om: Hvordan vi kan se det?  Hva tror du kommer til å skje nå?

Samtalen kan for eksempel dreie seg om å reflektere rundt relasjoner og empati med utgangspunkt i boken. En viktig del av samtalen i tillegg til å snakke om handlingen i boken og karakterene, er å sette barnas egne følelser og erfaringer i relasjon til boken. Spørsmålene vi stiller må alltid være tilpasset barnegruppens erfaringer og behov, og igjen er det viktig å huske på at barna ikke skal forhøres om følelser, men få mulighet til å snakke om sine erfaringer som boka setter i spill hos dem. Det er fint å ta utgangspunkt i bildene.  Det er viktig at lesehendelsene har verdi i seg selv og ikke betraktes kun som et verktøy for samtaler om temaer barnehagelæreren synes er passende.

Følelser finnes i de fleste bildebøker, særlig i de med kunstnerisk høy kvalitet. Nordiske bildebøker har ry på seg for å inneha høy kvalitet. De er ofte nyskapende og eksperimenterer med både form og innhold. Bøkene skapes gjerne av dyktige illustratører. Normkritikk og utprøving kjennetegner derfor ofte bøkene visuelt. Slike bøker tar ofte opp både interessant og utfordrende tematikk som vi har vært inne på i denne veiledningen. Ikke alle bildebøker har slike kvaliteter, derfor er det viktig at barnehagepersonalet har kunnskaper om skjønnlitteratur og sakprosa for barn. Det er viktig å kjenne til hva som finnes av barnelitteratur for barnehagebarn både eldre litteratur, men også særlig samtidslitteraturen som kan fortelle oss mye om hvordan vi ser på barn, familien og på barndom i dag.

Jo yngre barna er, desto større er behovet for å rendyrke bokens handling, men også følelsene som speiles i den. Et eksempel på det finnes i Ann Forslinds serie om Beibi. Disse tar en følelse om gangen, som i Beibi tristog Beibi redd.

Sinne, redsel og sjalusi

Det er bra å reflektere over hvorfor sinne oppstår. Hvorfor er du, barnet eller personene i boken så sinte? Kanskje beror det på skuffelser, redsel eller skam. Kanskje henger det sammen med at vi er lei oss for noe. Det er et godt utgangspunkt å starte samtaler om bokens omslagsider. Det kan gi barn forforståelse for både form og innhold. Her kan Otis krangler av Åsa Mendel-Hartvig og Ane Gustavsson være et eksempel. Det er en fin skildring av en situasjon som er lett å kjenne seg igjen i, og følelsene kommer eksplisitt til uttrykk.

Husk at bildene også forteller, gjennom blikk, minespill og kroppsspråk. Derfor er det viktig at alle barna ser bildene mens det leses og kan kommentere dem underveis i lesingen. På bildene kan vi se hvordan stemningen er mellom Stina og Otis. Vi kan se hvordan de kjenner seg. Det finnes mange scener å snakke om i denne boka for eksempel mot slutten. Otis har gått hjem og tegner en egen traktor, men hjulene blir feil hele tiden. Da blir Otis sint. Er det på grunn av hjulene, eller er det for noe annet tro?

Når de voksne karakterene i bøkene mister humøret, kommer en faktor til med i bildene. Det er ekstra ubehagelig og dumt at de ”store” også kan bli sinte på hverandre eller på barna. Noen ganger står de faktisk ikke for det rolige, trygge og kloke.

Barn som opplever vold i familien trenger støtte og samtaler ut over det barnehagen kan tilby. Det betyr ikke at vi ikke kan snakke om hvordan det kjennes når voksne blir sinte. Tvert imot kan det være viktig å nærme seg emnet.

Hva er barn redde for? Ja, det er selvsagt individuelt og forskjellig fra barn til barn. Det å være redd er avhengig av alder og erfaringer, men redsel kan også være svært personlig. Det å være redd for mørket, er noe som ofte går igjen i bildebøker.

Sjalusi er en litt forbudt følelse. Vi skal jo ikke misunne hverandre flere bestevenner, men det er også menneskelig å ville stå i fokus for den du selv er så glad i. Det kan både være en jevnårig venn, men også en voksen venn som man plutselig får konkurranse om.

I Pella og pinnene av Teresa Glad, er lillesøster sjalu på storesøsters husdyr. Det dreier seg om en gjeng vandrende pinner. Pellas handlinger skaper mange følelser, skyld og kanskje skam hos henne selv. Hos storesøster skaper det uro og sorg før det løser seg til slutt. Se på bildene og snakk om hvordan søstrenes følelser avspeiles i ansiktene og gjennom kroppsspråket deres.

Ensomhet – fellesskap og lengsel

Fellesskap kontra utenforskap eller ensomhet som også kan være et eget valg og noe positivt, er ofte et tema i bildebøker. Slik er det også med lengsel. Eva Lindströms karakterer er ofte egensindige og kan beskrives som noen einstøinger, til tross for det ønsker de å inngå i noen form for fellesskap.

Flere av oss som jobber med bokutvalget i Polylino har en svakhet for Frank, i Eva Lindströms Alle går sin vei. Det er en litt melankolsk bok, men den har også en varm humor. Ikke noe øye kan være tørt når Frank går hjem og gråter i en kjele, og lager marmelade av tårene. Fortellingen har en åpen slutt som er interessant å samtale om, og boka har flere tolkningsmuligheter. Som høyt leser er det nok bra å være forberedt på sterke følelser og ha lest boka noen ganger på forhånd (i alle fall hvis du er av den lettrørte typen som mange av oss er), før du tar boken med til barnegruppen. Vær ikke redd for å lese sørgelige bøker, det er også en følelse vi har bruk for å oppleve. Å ikke føle med Frank, er nok umulig, så Alle går sin vei, kan virkelig vekke empati.

Nysgjerrighet og mot

To egenskaper som henger litt sammen, men som kanskje også er forbundet med ulike følelser er nysgjerrighet og mot. Lille H hilser på av Ann Forslind, har samme tema som Emelie Östergrens Lisa og monsterhuset og faktisk nesten samme handling. Den handler om en jente som er nysgjerrig på et hus der det bor en eldre dame.  En katt spiller en stor rolle i den spennende handlingen. Redsel blandes med nysgjerrighet når de modige jentene bestemmer seg for å undersøke huset. Forfatteren flørter med folkeeventyrenes attributter. Derfor kan bøkene være en del av en litterær utviklingsreise der den som har lest Lille H hilser på, kommer til å kjenne seg igjen i Lisa og Monsterhuset.

Serien om Lille H passer best på småbarnsavdelingen, mens de eldre barna kanskje kan identifisere seg med Lisa, som går på skolen. Kanskje vil de like Emelie Östergrens detaljrike, frekke tegneseriestil. Her er det muligheter for at barn i ulike aldere jobber med begge titlene i et felles tema om for eksempel mot og vennskap.

Selvfølelse

Redsel kan kamufleres som mobbing, kanskje er skepsis mot for eksempel innvandring noen ganger redsel for det ukjente? Det er viktig å diskutere i barnegruppen at vi ikke skal dømme etter utseendet. Et spørsmål å diskutere kan være hvordan barna i lesegruppen kan invitere en ny person inn i lek og i fellesskapet.

Et annet spørsmål å reflektere over både sammen med barna og i personalgruppen kan være hvorfor det ofte i bøkene er den ukjente eller den som er ulik de andre som krokodillen Hugo, som må bevise sin godhet og gjøre noe heltemodig. Er ikke det urettferdig? Den ukjente skal fortjene sin anerkjennelse og aksept fra de andre. For de andre virker felleskap og aksept som en selvsagt ting.

Normer og verdier

Denne temabokhyllen er særlig forankret i Rammeplan for barnehagen (Utdanningsdirektoratet 2017). «Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Alle barnehager skal bygge på verdigrunnlaget som er fastsatt i barnehageloven og internasjonale konvensjoner som Norge har sluttet seg til, slik som FNs konvensjon av 20. November 1989 om barnets rettigheter (Barnekonvensjonen) og ILO-konvensjonen nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater (ILO-konvensjonen)» (Rammeplan for barnehagen 2017, Utdanningsdirektoratet). Barnehagen skal også «fremme demokrati, mangfold og gjensidig respekt, likestilling, bærekraftig utvikling, livsmestring og helse», sies det samme sted.

Det er altså et bredt grunnlag av verdier og normer som skal ligge til grunn for barnehagens virksomhet. Arbeidet med å realisere dette ambisiøse mandatet skjer ikke over natten for hvert enkelt barn, og det finnes ikke en enkel metode å arbeide etter. I skjønnlitteratur kan vi finne alle disse verdiene omtalt på ulike måter, realisert i forskjellige fortellinger og i fiktive individer. Derfor kan samtaler om bilder og ord i bildebøker være et godt og viktig utgangspunkt for refleksjon sammen med barn om likeverd, demokrati og livsmestring. Bøker kan konkretisere disse store abstrakte idéene i små og store fortellinger som barn kan begripe. Mange av bøkene er foreslått nettopp for å understøtte mandatet i Rammeplan for barnehagen, og oppmuntre til refleksjon om identitet, om hvordan vi forholder oss til hverandre og diskusjon av normer og verdier.

Like og ulike

Litteraturens aller viktigste funksjon er at den lar leseren leve seg inn i andre menneskers liv, slik at vi får se verden fra andre perspektiver enn våre egne. Med boken som utgangspunkt får vi mulighet til å samtale om at vi er ulike, men samtidig også mer like enn vi kanskje tror. Samtalene kan også dreie seg om å ta hensyn til hverandre, å vise åpenhet, respekt og solidaritet. Med bokens hjelp kan lesere også oppdage at andre uansett hvor de kommer fra og hvordan de ser ut, kan være like oss selv. Gjennom litteraturen finnes det muligheter for identifikasjon, gjenkjennelse og en opplevelse av at man ikke er alene om tanker og følelser.

Livsmestring og livskraft

Et uttalt mål for barnehagen som vi allerede har vært inne på, er at barnehagen skal fremme demokrati, mangfold og gjensidig respekt, likestilling, bærekraftig utvikling, livsmestring og helse (Rammeplan for barnehagen 2017, s. 7)

I Løvetanndagen av Per Gustavsson, møter leserne en fortelling om livskraft selv om boken også kan fortolkes som at den handler om alle tings forgjengelighet. Dette blir framstilt på en fantasifull og poetisk måte gjennom en gutts vennskap med tre løvetannblomster med menneskelige trekk. Flere ulike temaer kan leses inn i boken. For noen kan det hende boka handler om døden. På et av bildene ror en figur over et mørkt vann. En voksen leser vil kanskje se en forbindelse til floden Styx, som i gresk og romersk mytologi skilte de levendes verden fra de dødes. Figuren i boka blir en referanse til fergemannen Karon som førte de dødes sjeler over floden til Hades.

Kretsløpet fra fødsel til død, fra frø til forråtnelse finnes nærværende på flere måter i boken. Løvetannblomstene blir kompost, i treet ser gutten et fuglereir med egg, og løvetannplanten går det ikke an å utrydde konstaterer pappaen til gutten. Selv om noe dør og går over i en annen tilstand, opprettholdes kretsløpet og nytt liv spirer og gjenoppstår. Boken kan også være til trøst for dem som har en nærstående som er syk eller har gått bort.

Hvordan tolker barnegruppen boken? Det er sikkert mange forskjellige meninger, og det er et godt utgangspunkt for samtalen.

I den eventyrlige og magiske fortellingen Drageild, med tekst av Åsa Mendel-Hartvig og fantastiske bilder av Ane Gustavsson, skades en lillesøster sterkt. Vil hun overleve? Mange følelser tumler rundt i storesøster Milli. Draken som er årsaken til skaden, kan symbolisere både ulykke og sykdom. Vanskeligere livsspørsmål finnes knapt for noe barn enten det er egen, eller andres sykdom barnet må forholde seg til. Dette er en bok å være varsom med. La fortellingen synke inn, og lytt lydhørt etter spørsmål fra barna. La barna starte den eventuelle samtalen

Etiske dilemmaer og moralske spørsmål

Hvilke moralske og etiske dilemmaer kan et førskolebarn stilles overfor? Finnes det noen spesielle situasjoner eller diskusjoner som ofte forekommer i barnehagen. Kan noen av disse situasjonene og diskusjonene være vanskelig for barn å forholde seg til? Tenk etter!

Det som kjennes vanskelig og feil enten å gjøre selv eller ha kjennskap til at noen andre gjør, kan være komplisert å snakke om. Noen eksempler på bøker der barna bryter mot regler eller normer er:

I Vi går till Lørdag av Caroline Bruce og Helena Willis, søsknene hører ikke på forbudet mot å kjøpe tyggegummi når de handler lørdagsgodteri. Anledningen til forbudet skaper en overraskende og morsom slutt. Barna gjør store anstrengelser for å bli kvitt den tyggegummien de selvsagt kjøpte til tross for forbudet.

Pella og pinnene av Teresa Glad, handler om Pella som ikke kan la vær å ”låne” søsterens ene  vandrende pinne. Les mer om boken under temabokhyllen Familie og følelser.

Kjønn, kjønnsidentitet og seksuell legning

Hvem bestemmer hvordan gutter respektive jenter skal se ut, hvordan de skal kle seg og hva de kan gjøre? Bare de selv!

Per Gustavsson fikk inspirasjon tilSlik gjør prinsesser, den første boken i serien om den modige prinsessen, da datteren hans gikk i barnehagen. En dag hun kom hjem snakket hun om hva jenter kunne gjøre og hva gutter kunne gjøre – eller snarere hva jenter, etter det hun hadde hørt, ikke kunne gjøre. Da skapte Per prinsessen som gjerne kler sig i rosa med smykker, men også takler hardest i ishockey, kan svinge et sverd og slikke kakefatet rent. Med humor og fantasi viser prinsessebøkene at roller, egenskaper og karaktertrekk ikke defineres eller bestemmes ut fra om vi er født som gutt eller jente. Bildebøker med ikke-kjønnede hovedpersoner vil nok bli mer vanlig i takt med åpenheten fra personer og samfunnet rundt å definerer seg som ikke-binære.

Matilda Rutas bok Ninna och søskenspiren finnes også i temaet Familien. Gjennom bildene kan leseeren forsøke å fortolke hva slags foreldreskap det er snakk om. Bildene sier ikke noe om dette, men søskenet som Ninna får, har to mammaer – en mørk og en lys. Jenta som ikke kan sovne i Moa-Lina Croalls og Klara Perssons ekspressive og fargesterke Sovetid for Lydia har like selvsagt to mødre.

Vanskelige temaer

Under denne overskriften samler vi bøker som tar opp emner som litt upresist kalles” utfordrende bildebøker”. Det kan dreie seg om sykdom, død, sorg, flukt eller sterk redsel. I utvalget til Polylino har vi innledningsvis ikke ønsket å ha et problemorientert perspektiv, men det kommer inn flere bøker etterhvert som har med slike utfordrende temaer å gjøre.

Flukt og flyktninger

Flukt og flyktninger er dessverre to veldig aktuelle tema. En bok som kan leses ut fra mange perspektiver er Gummi-Lisa kommer hjem av Anna Bengtsson. Forfatteren ble inspirert av en avisnotis om lekeender som drev omkring på havet, og skrev endenes histore, lenge før den store flyktningestrømmen over Middelhavet. En skulle nesten tro at boken ble skrevet for at barn skal kunne bearbeide akkurat dette. Åpenhet med stort meningspotensial i fortellingen gjør at den passer ekstra godt til boksamtaler.

I Kjøre buss av Henrik Wallnäs følger vi historien om to katter med menneskelige trekk som gir seg ut på en lang reise. Under overflaten ligger en annen fortelling om væpnet konflikt, mulig krig og flukt. Vær oppmerksom på hva bildene forteller om. I begynnelsen av boken finnes det våpen, soldater og krigsfly. Derfor kan vi være oppmerksomme på hva barna spør om og reflekterer over. Det er lett å overse bildenes bidrag til fortellingen dersom vi kun konsentrerer oss om å lese teksten som har et klart barneperspektiv og ikke omtaler krig eller fare. Boken forteller fint om savn. Til å begynne med er pappaen igjen i det gamle landet, og det ødslige rommet de først kommer til, speiler de reisendes følelser. Dette kan være en god bok for å bearbeide barns opplevelser av flukt, og boka kan skape forståelse og empati for de som kommer hit.

Sykdom, død og sorg

Løvetanndagen av Per Gustavsson, om hvordan alt gjenoppstår i naturlige kretsløp, kan fungere godt som samtalebok. Det samme kan Ninna og sykehusfugleneav Matilda Ruta,skildrer livet på et sykehus med både fakta, varme og humor. Dette er også en bok som kan gi både forståelse og trøst.

Følelser kan være sterke og vanskelige å snakke om. Angst kan være et eksempel på en slik, eller rettere flere følelser som er blandet sammen. Det gjør det ikke enklere å snakke om.

Vi har samlet bøker om redsel og andre følelser i temabokyllen Følelser. Du kan også finne andre titler i Polylino som også tar opp utfordrende temaer, der det finnes flere måter å tolke bøkenes innhold på. Vi hører gjerne fra deg, slik at vi kan legge til boktips og erfaringer fra din barnegruppe.

Vennskap

Det er fint å være venner. Noen venner har man det moro sammen med, med andre venner har man et fint alvor sammen der man kan kjenne fortrolighet og trygghet. Vennskap kan ha ulike karakterer. Venner kan en ha gjennom familie og fra der man bor i nabolaget, eller fra barnehagen, men det kan også oppstå vennskap mellom voksne og barn på tvers av generasjonene. Dette er noe av det vi forsøker å favne i utvalget av bøker til temahyllen om Vennskap slik at det blir bredde i tematikken. Kanskje kan også en katt være en bestevenn?

Det er nok tilfellet i Dino og lille Murre, en av bøkene i Gunna Grähs heihei-serie som alla handler om møter mellom mennesker. Dino finner ingen å være sammen med når han går ut i gården, men så treffer han Heikki. Han har sovnet på en parkbenk og er helt fortvilet over å ha glemt å mate katten sin Murre. Det fikser Dino så klart! Når leseren ser hvor fint Heikki har ordnet det for Murre i sitt ellers ganske rotete hjem, forstår vi hvor mye katten betyr for ham. Dette kan være en fin inngang til å snakke om vennskap og ensomhet.

Barna i barnehagen kjenner seg ofte igjen i tematikk som har med vennskap å gjøre. Det er et viktig tema å snakke om, for det er jo ikke alltid så lett å være venner. Når konfliktene oppstår, er det kanskje aller verst når den utspiller seg mellom bestevenner. Da gjør det mest vondt. Ofte går det fort over, slik det bruker å gjøre med Rally og Lyra i en serie bøker av Emma Adbåge og Marie Norin. Handlingen i bøkene utspiller seg stort sett i barnehagen og forener humor med store følelser. Bøkene forteller om kjærlighet og sjalusi, men også om å dele med hverandre. Aller verst kan det bli når det handler om sjalusi, som når det dukker opp en til og to plutselig blir til tre som må leke sammen. Det skjer når Limpa begynner i Rallys og Lyras barnehage i Rally og Lyra og Limpa. Da knirker det mellom de to vennene. Limpa har lange fletter, kan gå ned i spagat og synge som en engel. Både Rally og Lyra vil imponere Limpa og få oppmerksomhet av den nye spennende jenta. Hvordan går det da med deres eget vennskap?

Relasjoner er et tilbakevendende tema hos bildebokmakeren Eva Lindström. Hennes univers kjennetegnes av absurd humor og dobbel tiltale, det vil si at vi kan lese bøkene på flere nivåer. Barn kan tolke bøkene på sin måte, mens voksne kan tolke på en annen. Det fins mye å lese mellom linjene. Store deler av fortellingen ligger i bildene, så bildene må leses og fortolkes, og vi må fylle inn tomrommene der ikke bildebokmakeren sier alt.

Tre Lindströmbøker om vennskap som kan skape grobunn for samtaler omkring de følelsene som vekkes når en blir forlatt av en venn, er Apen og jeg, Jeg rømmer og Min venn Lage. Apen og jeg har en kort tekst på rim og fungerer i sin enkelhet også med de yngste barna i barnehagen. I bildene kan de observante bildeleserne følge apen gjennom å oppdage apen i bakgrunnen og senere bare se halen. Det er et morsomt grep, at leserne vet mer enn apens venn, slik vet de altså mer enn hovedpersonen i boka. Det er et morsomt grep. I Min venn Lage, som har en lengre tekst med referanser som barna kanskje må være litt eldre for å henge med på, blir jeg-personen venn med en ugle. Akkurat som i Apen og jeg, slår vennen seg sammen med en annen en stund, men vender tilbake til hovedpersonen efter en konflikt. Hva hender videre? Kommer jeg-personen til å fortsette vennskapet, eller er hun for såret?

I Jeg rømmer, oppstår det vennskap mellom en sau og en mår som har bodd alene helt til sauen flytter in. Under overflaten ligger hele tiden mårens uro for at sauen skal vende tilbake til hagen der den bodde før sammen med flokken sin. Eva Lindström har en fenomenal evne til å framstille følelser gjennom karakterenes små prikkøyne. Vi kan følge blikkene deres og fundere over hva blikkene forteller.  Det kan inspirere til samtaler når leserne må fylle ut fortellingen selv. Det gir også muligheter for mange ulike tolkninger.

Vennskap kan oppstå på uventede steder. Ann Forslinds serie om Lille H, passer fint for de yngre barnehagebarna. Forslinds bøker er realistiske. Selv om de ikke skildrer noen egentlige konflikter, er de ikke uten dramatikk. Det spennende eventyret Lille H gir seg ut på i Lille hilser på, kan mange barn kjenne igjen – det å snike på en mystisk person. I boka er det en gammel dame som bor alene i et hus.

Møtet mellom damen og Lilla H starter i nysgjerrighet, men snart går følelsen over til redsel både for Lilla H og for katten som er hennes følgesvenn. Tenk om damen fanger katten, og putter den i gryta si? Lille H flykter i panikk, men oppdager selvfølgelig at damen er snill og leserne kan ane at et vennskap er i ferd med å utvikle seg. Å snakke om hva vennskap over generasjonene kan bety, henger også sammen med temahyllen Familie, der treffer vi Lille H igjen i Lille H og Farmor grå.

Det finnes selvsagt mange andre bøker i Polylino som også handler om vennskap. Det finnes søkeord hvis du vil ha flere tips. I avsnittet om boksamtaler kan du lese mer om hvordan du kan samtale med barn om bøkene.